Min mann dater på nett og vi har avtalt å treffes. Men han vet ikke at det er jeg.

I en forumtråd på det svenske forumet Familieliv er det mange som har ledd den siste tiden. Dette er historien om den svenske jenta som lurte mannen sin – trill rundt.

DEL 1

– God morgen alle dere:)

For en stund siden så jeg at min kjæreste hadde glemt å slå av datamaskinen, og alle hans internettfaner var oppe. Facebook, YouTube og en datingside. Jeg ble litt nysgjerrig på denne datingsiden, men da jeg ikke ønsker å «overvåke», så sjekket jeg kun hans brukernavn, lukket alle fanene som var oppe – og registrerte meg på samme dating-side.

Deretter søkte jeg etter brukernavnet hans.

Ifølge profilen hans er han en fin og lykkelig singel fyr på 23 år som liker biler, data, musikk og koselige kvelder hjemme. Han hadde ingen bilder av seg selv.

Jeg brukte en hel halvtime på å skrive en fin presentasjon. Ei 21 år gammel sensuell kvinne med en lidenskap for god mat, vin, sjokolade og eventyrlystne netter. (haha)

På datingsiden så har de forresten en åpen gjestebok der alle kan lese hva som har blitt skrevet. Mange innlegg ender med «kyss og klem», spesielt fra en kvinne han ser ut til å ha skrivet med mye.

Men anyways, jeg skrev en melding til ham, forklarte litt hvem jeg var, og spurte hva han har gjort i dag i dag, etc.

Min partner svarte med veldig flørtende meldinger som inneholdt mange blinkefjes «;)», og allerede i den første meldingen skrev han «kyss og klem» til meg.

Jeg hadde mye moro en god stund, da vi satt i separate rom – eller at jeg satt på sofaen, og han var tre meter unna. Selvfølgelig helt uvitende om hvem den sensuelle kvinnen er.

Etter noen dager ville han treffes – og heldigvis bodde vi i samme by. (eeehh..)
Kan forresten vise noe av det han har skrevet til «meg».

  • Mmm, du høres veldig kosete ut, jeg kan ikke vente til jeg får se deg og kanskje holde deg i hånden.»
  • Hvordan er dine lepper? «Jeg tror de smaker som en sommerdag i juli» (uh sleazy)
  • Vil snart gå til sengs, så trist med en tom seng alene, kaldt. Kun ei hyggelig og søt jente kan varme den opp, kanskje du er den jenta? (Ja mer enn du tror)
  • Litt trist at du ikke ønsker å vise et bilde av deg, men spennende. Jeg vet at jeg ikke kommer til å bli skuffet? (Haha vi vil se).
  • God natt. Jeg lengter etter deg – det er som vi har møttes før. Det vil bli så herlig å se deg (Oh yeah mann, det gjør vi begge).

Selvfølgelig er jeg skuffet og sint, jeg elsker ham, men jeg ønsker at han skal gjennomgå skikkelig for dette.

Hvis han er innstilt på at han har gjort en feil, og ønsker å være sammen med meg fra nå av, så kan jeg prøve. Men den store tilliten jeg har nå er ikke så stor.

Vi har ihvertfall avtalt å møtes, i kveld, klokken 20.00, på en kinesisk restaurant. Men jeg er nervøs for å møte kjæresten min, hva skal jeg si?

Jeg tenker på å gå bort til ham, strekke ut hånden og lage en presentasjon med navnet jeg brukte på datingsiden…

DEL 2: Møtet i Restauranten:

Ja…hvordan gikk dette da…

Vi satt i bilen et lite stykke unna fra Kinarestauranten, og spise en hamburger – en halv time før vi planla å møtes.
Ca klokken 19:45 ser vi ham komme uanmeldt, med jakken han har skrevet skrevet han skulle ha på seg.

Et par minutter senere, så ringte jeg han. Jeg skulle bare ringe for en helt normal «person-til-person» samtale – men han trykte på «opptatt».

Klokken ble 20:10, og jeg gikk mot bordet han satt på. Han satt med ryggen til meg, så jeg gikk bort og strøk han over ryggen, og sa: «Beklager at jeg er sen, har du bestilt noe?»

Og du skal vite at han ble sjokkert, ansiktetsuttrykket hans var uvurderlig..jeg vet ikke hvordan jeg skal beskrive det. Øynene kollapset, og munnen var på vidt gap. Han stirret på meg, uten å si et ord. 
Jeg ga han mitt «sinteblikk», og da sa han: «Du. Det var deg.»

Jeg sa til han, med en rolig og dyp stemme… «God natt. Jeg lengter etter deg – det er som vi har møttes før. Det vil bli så herlig å se deg» – tatt fra den meldingen han sendte til meg tidligere.

Han sa ingenting! Så jeg prøvde å få i gang en samtale:

  • – Du har ingenting å fortelle, eller har du det? – Hva vil du jeg skal si? – svarer han.
  • – Hva er det du gjør? Og hvor mange ganger har du gjort dette?
  • – Han sukker…bli med til bilen så vi kan snakke privat.
  • – Nei du skal fortelle det her og nå, har du vært utro? – sier jeg med hevet stemme, og nabobordene så opp.
  • – Men hva faen. Stopp nå. – sier han med lav stemme.
  • – Fortell meg nå, ellers må jeg heve stemmen min enda mer.

 

Han ga meg telefonen sin.
Jeg leste en tekstmelding der navnet hans var «Hasse» i telefonen, men det var altså et navn han brukte for å skjule seg selv – i tilfelle jeg skulle sett det før. Han sier han hadde tenkt til å dumpe meg, til fordel for ei annen jente.

Jeg spurte han:

  • – Når hadde du tenkt til å dumpe meg?
  • Han svarer: – Jeg hadde tenkt til å «slippe bomben» i helgen.

Han sier også at de to har holdt på i to måneder.
Jeg spurte igjen om han har vært utro med andre.
Siden slutten av februar har han møtt tre jenter, to gifte og denne jenta i smsen.

Det var så smertefullt akkurat da, det gjorde vondt. Jeg vurderte å bare gå…

Men jeg holdt iset i magen, smilte til han og sa: «Vet du, jeg foreslår at du pakker sammen sakene dine allerede i kveld, hvis ikke kaster jeg ut alle tingene dine i morgen. Og ikke si at jeg ikke kan det!

Så folkens, da gjorde jeg noe jeg aldri hadde trodd jeg skulle gjøre. På bordet stod et glass med vann og en kurv med brød. Jeg hev vannet på han, og deretter hele brødkurven.

Han sa ingenting, ikke ropte han heller. Han ble helt satt ut.

Når jeg kom ut, så kom tårene jeg holdt inne. Jeg gråt som en baby i bilen. Det kommet til å bli bra, jeg vet det, men det vil ta tid.

Nå tar denne historien snart sin endelige slutt.

 

Del 3: En måned senere

Nå har det gått over en måned….

Og vi bor sammen igjen!
Neida – jeg tuller deg deg, det forsto du vel?;)

Jeg har ikke sett min ex siden han var her å tok tingene sine – med sin søster. I ettertid har han mailet og tekstet flere ganger i uken. Han skriver at han savner meg, og at han er så lei seg for det som har skjedd.

Ifølge ryktene har han blitt veldig deprimert i på grunn av dette.

Moren hans prøvde å snakke med meg i forrige uke, og da ville hun å skvære opp mellom oss. Uten mye respons fra min side, selvfølgelig..

Jeg har endret mitt nummer, slettet e-postadressen, og jeg flytter i august. Da skal jeg studere i en annen by.
Jeg har også kommet i kontakt med en annen gutt som er veldig interessert i meg.

Jeg tar det sakte nå, det er bare en måned siden, men vi får se hvordan det går.

De første to ukene gråt jeg hele tiden, gråt med sanger på radioen. (Du vet hvordan det føles når du er knust…)
Jeg skrek med tårer, lå på sofaen, på gulvet, i sengen.

Men i dag føles det bedre. Jeg vet ikke hvordan tilliten min til andre gutter vil bli fremover – for jeg kommer alltid til å ha dette i bakhodet. Men det går fremover.

 

Takk til alle som støttet meg i etterkant. Takket være dere, familie og venner – ser jeg nå lyst på livet igjen.

Likte du dette? Del gjerne med dine venner!
Gjør som flere enn 56 000 allerede har gjort. Lik oss på Facebook under:
Anbefalt for deg