Pappaen forlot den da 2 år gamle sønnen sin. Men når han ber om tilgivelse i dag…

Denne historien går som en farsott på Internett, og den er så sterk. Det viser bare hvor viktig det er å ha foreldre som bryr seg om barna sine. Les historien under, og gjerne del budskapet med vennene dine ❤️

Pappaen min forlot meg da jeg var to år gammel, og nå ønsker han å møte meg. Jeg har levd i seks forskjellige fosterhjem, og har blitt overgrepet mange ganger etter at mamma døde av overdose. Så jeg skrev dette til ham.

Kjære pappa, jeg er 34 år gammel. Jeg er ikke den lille gutten som gråt da du dro. Jeg er en mann, med en sønn og datter som er mine. Jeg har aldri vært mer enn én helg borte fra dem. Jeg er en pappa, og en sinnsykt god en. Jeg trenger ikke deg lenger.

En gang, så trengte jeg deg. Da moren min døde så trengte jeg en pappa. Det kunne vært hvem som helst. Men da hun døde, var det ingen der for meg. Ingen brydde seg om meg. Jeg tilbrakte tre dager i den leiligheten, spise toast og bare ventet på at hun skal våkne opp. Også ringte de deg. Fordi du var faren min. Du var tjuetre, ung, men ikke så ung egentlig. Hvis du kom og tok vare på meg, så hadde du hatt en sønn. Jeg hadde elsket deg for alltid.

Men du kom aldri. Så jeg hang med folk som ikke likte meg. Jeg ble behandlet som en drittunge. En drittunge jeg ikke var. Jeg har brennmerker på armen min, og jeg kan fortsatt ikke være i mørke rom etter å ha blitt slått i hjel i et skap.

Jeg sluttet å tro på det meste. Jeg bodde i syv forskjellige hjem fra jeg var 4-16 år. Men egentlig var jeg aldri en del av familien. Jeg feiret aldri bursdag eller jul. Jeg fikk ikke lov til å gå i kjøleskapet for å hente mat når jeg var sulten. Da jeg var 16 kranglet jeg og fosterfaren min om en brødskrive. «Gutt, hva gjør du i våre ting?». Etter det dro jeg. 16 år og utstøtt fra samfunnet, ingen å ringe, og kun 300 kroner. Jeg hadde bare en ryggsekk. Hva som helst kunne skje meg.

Men jeg gjorde det. Jeg er en mann nå. Og jeg trenger ikke deg. Jeg vil ikke at du skal føle deg dårlig. Jeg vil bare du skal vite hvorfor jeg ikke kan være sønnen din. Jeg er 34 år og har aldri vært noens sønn. Jeg vet ikke hvordan. Og jeg har det bare ikke i meg.

– Navnet

Likte du dette? Del gjerne med dine venner!
Gjør som flere enn 57 000 allerede har gjort. Lik oss på Facebook under:
Har du sett disse?
Anbefalt for deg