Han ble mobbet av sine medelever. Så holder han en tale for alle – som rører hver og en.

Å bli mobbet er noe mange strider med hver eneste dag. Dessverre.

Gutten vi nå lager en sak om er intet unntak. Han går på skole, og i forbindelse med at han ble ferdig på skolen før sommeren, holdte han en tale foran alle. Og den er svært rørende.

Les den rørende talen nedenfor.

En dag, da jeg var ny på ungdomsskolen, så jeg en gutt som var på vei hjem fra skolen. Hans navn var Kyle. Det så ut som han bar alle bøkene sine. Jeg tenkte for meg selv: «Hvorfor vil noen ta alle bøkene på en fredag​​? Han må være en skikkelig nerd. »

Jeg hadde planlagt helgen min. (Festing, og jeg skulle spille en fotballkamp med vennene mine dagen etterpå). Jeg ristet på hodet og gikk videre. Når jeg gikk, så jeg ettervhert en gjeng gutter som løper mot ham. De løpte på ham, slo alle bøkene ut av hendene hans og la han i bakken så han landet i søla. Brillene hans så jeg landet ca ett par meter i fra ham.

Han så opp, og jeg så en forferdelig tristhet i øynene hans.

Hjertet mitt begynte å banke. Fortere og fortere. Jeg jogget bort til ham, og han krøp rundt for å finne brillene sine. Jeg en tåre i øyet. Da jeg gav brillene til ham, sa jeg, «De gutta der er noen tullinger. De trenger virkelig ett liv. «Han så på meg og sa:» Hei, takk! «Det var et stort smil på ansiktet hans. Det smilet viste ekte takknemlighet.

 

Jeg hjalp ham med å plukke opp bøkene hans, og spurte han hvor han bodde. Det viste seg at han i nærheten av meg, så jeg spurte ham hvorfor jeg ikke hadde sett ham før. Han sa at han hadde gått på en privatskole, før nå. Jeg ville aldri hengt sammen med noen fra en privatskole før, men vi pratet hele veien hjem, og jeg bar bøkene hans.

Han viste seg å være en ganske kul type. Jeg spurte ham om han ønsket å spille fotball på lørdag med meg og vennene mine. Han sa ja.

Vi var i lag hele helgen, og jo mer jeg ble kjent med ham, jo mer likte jeg ham. Og vennene mine trodde det samme om ham. Mandags morgen kom. Kyle gikk med en stor stabel bøker igjen. Jeg stoppet han og sa, «Gutt, du kommer til å bygge noen svære muskler med den svære stabelen med bøker hver dag!». Han bare lo og ga meg halvparten av bøkene.

I løpet av de neste fire årene, ble Jonas og jeg bestevenner. Når vi var i avgangsklassen, begynte vi å tenke på utdanning. Jeg visste at vi alltid ville være venner, at avstanden mellom oss aldri ville være et problem.

Han skulle bli lege, og jeg tenkte på bedriftsøkonomi og å satse på fotballen.

Kyle var den som utmerket seg i vår klasse. Jeg ertet han hele tiden om å være en nerd. Han måtte forberede en tale for konfirmasjonen. Jeg var så glad det var meg slippe å reise opp dit og snakke.
På avslutningsdagen, så jeg Jonas. Han så bra ut. Han var en av de gutta som virkelig fant seg selv i løpet av ungdomsskolen. Jentene elsket ham! Noen ganger jeg var sjalu. I dag var en av de dagene.

Jeg kunne se at han var nervøs for talen, så jeg slo ham på ryggen og sa: «hallo tøffing, dette blir kjempebra!» Han så på meg med en av disse blikkene (et virkelig takknemlig et), og smilte. «Takk,» sa han.

Da han begynte talen, renset han stemmen, og begynte. «Dette er en tid for å takke dem som har hjulpet deg gjennom disse tøffe årene. Dine foreldre, dine lærere, dine søsken, kanskje en turbuss – men det meste vennene dine. Jeg er her for å fortelle dere alle at det å være en venn for noen er den beste gaven du kan gi dem. Jeg skal fortelle deg en historie.

«Jeg så på min venn med vantro når han fortalte historien om den første dagen vi møttes. Han hadde planlagt å ta livet av seg i løpet av helgen. Han snakket om hvordan han hadde ryddet ut av skapet sitt på skolen, så moren skulle slippe å gjøre det etterpå, og at han bar bøkene hjem. Han så direkte på meg, og ga meg et lite smil. «Heldigvis ble jeg reddet. Min venn reddet meg fra å gjøre det mest ufattelige. »

Jeg hørte et gisp ut blant mengden av folk, når den stilige, populære gutten fortalte oss om sitt svakeste øyeblikk. Jeg så hans far og mor så på meg og det samme takknemlige smil. Ikke før i dette øyeblikk skjønte jeg dybden.

 

Aldri undervurder kraften av dine handlinger. Med en liten gest kan du forandre en persons liv.

Likte du dette? Del gjerne med dine venner!
Gjør som flere enn 56 000 allerede har gjort. Lik oss på Facebook under:
Anbefalt for deg